Sant’Agata er et lite mat-mekka, med blant annet Don Alfonso 1890, en av Italias beste restauranter.
Dette var sommeren 2022 hvor hetebølgen skyllet over Europa, bortsett fra i Norden. Vi valgte å reise med Norwegian til Roma og så videre sørover. Denne delen av turen handler om områder i nærheten av Sorrento, og her skal du få to meget gode og en mindre bra restaurant tips! Alternativ er å reise med Norwegian til Napoli, da sparer du over 3 timer.
NB! alle mine bilder på denne turen er tatt med iPhone 11.
Vårt mål på denne delen av turen var en liten by, litt oppe i fjellet, som heter Sant´Agata sui Due Golfi.
Som sagt var nettopp god Italiensk mat avgjørende for valget, så la oss fokusere litt på tilbudet av restauranter. Først om du er spesielt opptatt av topp matopplevelser, har du en unik mulighet til å oppleve nettopp det her. Midt i sentrum av Sant’Agata ligger nemlig en av Italias aller beste restauranter, nemlig Don Alfonso 1890. Mulig du blir skuffet, men vi hadde ikke lagt disse inn i budsjettet denne gangen. Forrige gang vi var her i 2018, før pandemien, var det umulig å få bord før året etter. Uansett her er det jo bare å booke i meget god tid i forveien.
Vi ble først oppmerksom på denne restauranten i 2019 da Eivind Hellstrøm anbefalte den i sitt program på TV2. Don Alfonso er en to stjerners Michelin restaurant, som også gir byen et generelt et godt renommé, noe som igjen gjør at de andre restaurantene anstrenger seg for å utnytte denne effekten. Noen med meget godt resultat, andre med mindre hell!
Il Fienile - «Value for money»
Som oftest spør vi alltid lokale mennesker om god restaurant tips, men denne gangen brukte vi nettet først. Vi skulle ikke på Don Alfonso, det lå ikke i budsjettet, men en gang skal jeg hit igjen og da -!
Vi valgte heller byens nummer en, basert på sitt "kortreise kjøkken", Il Fienile. Vi fant denne restauranten på TripAdvisor og takk for det.
Il Fienile er en nytelse fra start til slutt. Hotellet vi bodde på bestilte plass for oss og en av eierne kom og hentet oss i en liten sjarmerende gammel Fiat 500.
Sjåføren var av den yngste sønnen, Antonio, som også var servitør. Han smilte hele tiden og var svært hyggelig, som resten av familien. Han fortalte at de hadde drevet dette stedet i ti år, nettopp i disse dager.
Restauranten ligger ca 900m fra hotellet, oppe i en ås med en flott utsikt over Amalfikysten, se bildet under.
Som nevnt, var de kjent for sine egne lokale grønnsaker og olivenolje, en nydelig sådan. Vi valgte en treretters og i tillegg fikk vi en velkomst smak.
Vårt valg falt på Marinated beef carpaccio with flakes of Parmigiano and balsamic vinegar, Ravioli stuffed with shrimps, crab, and cheese with seafood, Deep-fried shrimps and squids, med en nydelig lokal vin. Dessert ble en kake og kaffe. Når jeg i tillegg legger til service og atmosfære til matopplevelsen er dette en topp anbefaling, det garanterer jeg.
Når vi skulle betale ble vi skikkelig overrasket, her var det mye for pengene, så derfor stiger anbefalingen lang utover de grensene som settes på TripAdviser. Selvfølgelig ble vi kjørt tilbake til hotellet også, "det skulle bare mangle". Anbefales!
Så tusen takk for maten til hele familien.
Neste dag reiste vi en tur ned til Sorrento for litt shopping, det godt med en dukkert i bassenget og kanskje noe kaldt å drikke når vi kommer tilbake. Vi lar ofte vandringer rundt i gatene, på de stedene vi bor, avgjøre hvilke restauranter vi skal sjekke mere på, og som du sikkert har forstått benytter jeg ofte TripAdvisor, i tillegg andre anbefalinger jeg kan finne. I kveld skulle vi teste "naboen" til Don Alfonso 1890, Lo Stuzzichino, som hadde fått en uttalelse i Michelin guiden. Jeg må innrømme at her lærte jeg noe som jeg ikke hadde lest meg opp på. En uttalelse fra Michelin, betyr ingen ting når det gjelder mat og service på det aktuelle stedet.
Grunnen til at jeg skriver dette er for å sette litt fokus på det som, nesten kan kalles for misbruk av Michelin logoen. Vel å merke, basert på vår erfaring fra besøket.
Ta en titt på bildene under, som er screen shot fra TripAdviser så ser du hvordan det fremstår. Don Alfonso 1890 har 2 ** og under kan du se den samme Michelin logoen, men med merket for uttalelse.
Dette står det i guiden, oversatt av Google, med en liten korrigering:
Lo Stuzzichino MICHELIN-guiden
I sentrum, nær kirken, finner du en fin restaurant med lokal produkter og oppskrifter fra Campania, og en del av grønnsakene kommer fra egen dyrking (Orto Ghezi), restauranten ligger i et hyggelig miljø, i et område med godt vær og rommene er med utsmykket med lokal keramikk, også i et åpent kjøkken.Ført vil jeg si at vi gledet oss stort, for mange hadde faktisk anbefalt dette stedet, vi hadde ikke bestilt, men tok sjansen.
Vi sjekket menyen på utsiden og så at dette var helt standard priser som på en vanlig restaurant, og begynte å lure litt på hva jeg ikke hadde fått med meg. De hadde jo en Michelin logo på presentasjonen på TripAdvisor.
Uansett vi gikk inn og ble mottatt med stor vennlighet, fikk et bord og vann sammen med menyen. Stemningen var meget god og alt tydet på at dette ville bli bra. Gjester strømmet på, og det var tydelig at dette var et populært sted og vi forstod at mange var gjengangere som gjorde sin entres. Vi kunne ikke tatt feil, dette måtte bli bra.
Vi valgte våre retter fra menyen, forretten ble tomat og mozzarella klassisk italiensk, hovedrettene ble kalv og lam. Vi hadde fått drikke og forretten kom i løpet ev noen minutter. Da kom skepsisen tilbake.
Om du får en positiv uttalelse i en Michelin-guide, er det vel noen elementer du kan ha lov til å forvente. En av de er måten maten presenteres på og hvordan den serveres. Vi spiste vår forrett som smakte ganske kjedelig, men med litt salt og en dråpe ekstra olivenolje ble det bedre, men ikke bra. Jeg spiser mye med øynene, men dette var ikke bra. Om du klikker på bildene under, ser du til venstre den jeg fikk og til høyre hvordan den ser ut på nettsiden.
Så kom neste overraskelse, tre minutter etter de hadde tatt bort tallerken fra forretten kom hovedrettene. Tre minutter!
Det er mulig at jeg er sær og bortskjemt, men dette hadde vært bedre på «danskebåten»!
Når du bestille lam til hovedrett i Italia forventer du at det smaker både godt og ser godt ut, men denne var helt smakløs, men den så ok stekt ut. Det var også alt.
Kalven (bildet over til høyre) var blek og trist der den lå med sine friterte poteter og noen salatblader.
Veloppdragne som vi er, spiste vi opp maten og ventet på at de skulle komme å rydde av slik at vi kunne få bestilt dessert.
Nå var restauranten full og alle løp rundt som en gjeng med høns. Etter en stund fikk vi våre desserter, som ble denne dagens opptur, det skal de ha. Vi koste oss med en god avslutning, men betale fikk vi ikke gjort på nesten 45minutter. Her var det rutiner som skulle følges og «sjefen» skulle ta betalingen og takke for besøket. Det tok som sagt sin tid, men han var blid og hyggelig og det hjelper jo alltid! Det var litt trist, men totalinntrykket var ikke mye å skryte av, når forventningene var langt høyere pga deres "Michelin markedsføring".
Beklager, men dette blir ingen anbefaling.
Ny dag nye muligheter.
Jo lenger vi var i denne lille byen jo bedre likte vi den. Sant´Agata har en god og hyggelig atmosfære og mage forskjellige spisesteder og barer, ja noe for enhver smak.
Rett på andre siden av Don Alfonso ligger en bar og restaurant som har vært her like lenge, altså fra slutten av 1800 tallet. Det unike her er atmosfæren som er helt avslappet og latteren sitter løst.
Den gamle eieren hadde også lært opp sin katt til å røyke og denne gimikken benyttet de fortsatt i sin enkle markedsføring. Pizzan her er meget bra, men om du kun ønsker å slappe av med et glass er du like velkommen. Verdermi per Credere
Det er som sagt ikke store byen, men om du ønsker å shoppe litt går det, men det er fort gjort. Vi skal igjen planlegge kveldens restaurant og snakker med vår hotellvert. Han anbefaler oss Restaurant Mimi og her skal vi spise hjemmelaget pasta. Som sagt så gjort. Vi stikker bortom og er heldige og får det siste ledige bordet.
Det er som sagt ikke store byen, men om du ønsker å shoppe litt går det, men det er fort gjort. Vi skal igjen planlegge kveldens restaurant og snakker med vår hotellvert. Han anbefaler oss Restaurant Mimi og her skal vi spise hjemmelaget pasta. Som sagt så gjort. Vi stikker bortom og er heldige og får det siste ledige bordet.
Til hovedrett bestiller jeg, som anbefalt, hjemmelaget pasta med hummer. Nå har forventningene steget mange hakk og vi håper at vi ikke blir skuffet. Det var ingen fare, denne retten topper alt vi har spist til nå på denne turen.
En ting vi har lagt merke til er at de ikke koker pastaen myk, men lar det være masse tyggemotstand igjen. At de har en sky/saus basert på sjømat og hummerskjell gjør dette måltidet magisk! Dette er verdt hele turen, hit må dere reise og her må dere spise. Ikke vær bekymret for prisen, den er langt innenfor alt.
Min kone hadde valgt hjemmelaget lasagne og den var også en vinner. Ja hva mer kan man ønske seg enn hyggelig selskap, god atmosfære, vin og fantastisk italiensk mat! Vel det må være en god Tiramisu og en god kopp kaffe til avslutning.
Takk for maten til kelneren, Dylan, The Chef him self, Peppe, og hans sønn, Liberat, som assistent.
Jeg lover og garanterer du vil ikke bli skuffet.
Om du har lyst til å lese hele artikkelen med reisetipsene - klikk her
Turen fra Roma og hit med bil er ca4t 50min.
Vi reiser nå til Pozzuoli Napolianernes, mat mekka.
Neste stopp er kun 1t 30min fra Sant´Ageta og blir en ny nytelse, bli med til Pozzuoli.