Reisetips Oslo - 2. Roseslottet
Oppdatert: 16. jan.
En sansearena for hele mennesket! (bestill biletter)
Hvor godt kjenner vi vår egen historie? Ja det må være lov å stille dette spørsmålet, når vi stadig lærer mer hver dag. Derfor blir opplevelsen en ennå sterkere attraksjon og ennå sterkere etter du har opplev denne attraksjon.
Ja, akkurat dette skjedde meg, da jeg begynte å skrive denne artikkelen etter mitt besøk på Roseslottet.
Her er en oppdatering med noen bilder tatt i desember 2022 etter den første snøen har langt seg.
Dette er min historie med bilder og ord, slik jeg har opplevd initiativtakernes mål og intensjon, og ikke minst alle som ble berørt av den andre verdenskrig her i Norge. Alt har nok ikke helt falt på plass ennå, derfor skal jeg fortsette å oppdatere denne artikkelen. I tillegg vil jeg også rette søkelyset på NRKs serie "Last Jøder"
Først en liten anmodning.
At denne første artikkelen fra Oslo skulle bli så sterk for meg, hadde jeg aldri trodd på forhånd, men bra var det. Det har gjort at målet mitt med en artikkelserie om Oslos attraksjoner har fått en ny dimmensjon.
Mitt mål er at du, som Osloborger, skal motiveres til å bruke byen vår og alle dens attraksjoner litt mer og så motiver andre til å gjøre det samme! Så har du ikke vært på Roseslottet, er dette et flott sted å begynne!
Dette er selvfølgelig også en anbefaling og invitasjon til alle dere andre, enten du er turist, kanskje bor her midlertidig, er her noen dager på jobb eller bare en som har lyst til å se og lære mer om Oslo!
Velkommen til Oslos tak!
Oslos tak kan tilby vakker natur og flott utsikt. Et unikt turområde både sommer, høst, vinter og vår. Dette er til for alle som er glad i turer til fots, på sykkel eller ski, enten det er langrenn, slalåm eller hopp. Send gjerne en takk til kommunestyret i Kristiania i 1885, som la forholdene til rette.
Jeg nevner de 4 årstidene ovenfor og de er en viktig del av Roseslottets "misjon":
- Krigen tok ingen fridager, det skal ikke friheten gjøre heller.
Initiativtakerne forteller at denne levende installasjon skal harmonisere med nettopp naturen, årstidene og været og sånn sett vil hver dag i Roseslottet oppleves unikt. Det bidrar også til individets mulighet for frie og åpne refleksjon. Hvilken annen hovedstad i verden kan tilby alt dette, kun 20 minutter fra byens sentrum! Da er det bare å si velkommen og ha en flott opplevelse.
Roseslottet: Dette er en sterk historisk utstilling, som alle burde ta en tur innom. Husk at T-banen går helt opp, så tilgjengeligheten en meget god!
Roseslottet er en kunstinstallasjon som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig. Den skal vise de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.
Du lurer kanskje på hvorfor navnet Roseslottet og med full rett. Roseslottets navn er inspirert av den tyske ikke-voldelige motstandsgruppen Den Hvite Rose. Denne gruppen har ikke fått noen plass i krigshistorien, men det fantes flere tyske grupper som aktivt motarbeidet Hitler, hans regime og deres forkvaklede tankegods. En av dem som ga motstandsgruppene et ansikt var Sophie Scholl som ble henrettet knapt 22 år gammel den 22. februar 1943. Hun var med i organisasjonen Hvite Rose.
For egen regning: Tenk på hva Ukraine gjennomgår i disse dager og hvilken passiv, men aktiv rolle verden har tatt i å hjelpe og bistå alle Ukrainere for at de skal få sin FRIHET tilbake. Ikke ta din egen frihet for gitt, for vi vet aldri om eller når vi mister den igjen.
Derfor er en tur opp til Roseslottet mer enn en opplevelse, det er også en sterk vekker for alle som setter pris på sin frihet, i dag og i morgen. Oslo 16.januar 2023, Ingar Næss.
Ideen om denne installasjonen ble lansert tidlig i 2017 av kunstneren Vebjørn Sand og Eimund Sand som kunstparken Roseslottet. Deres kunstneriske visjon var å benytte de fem krigsårene som bakteppe, for å grave frem grunnpilarene i samfunnet.
Jeg møtte Vebjørn Sand da jeg besøkte Roseslottet og stilte spørsmålet om hvilket av maleriene som best illustrerte ideen bak Roseslottet. Hans svar kom raskt. "Dette bildet", sier han, og går raskt opp til bildet som illustrerer Friheten. "Det er jo friheten som er det aller viktigste vi har. I tillegg rettsstaten, demokratiet og humanismen, for å minne om at dette er verdier som lett kan mistes om man ikke tar vare på dem."
Så raste han avgårde for å gjennomføre en guidet tur for besøkende. Intensjonen ble satt, jeg hadde ikke tenkt på det ordet som så viktig, men nettopp "frihet" er jo fortsatt høyaktuelt. Dette ordet er så viktig å tenke på hver eneste dag, bare se hva som skjer rundt oss, i dag (oktober 2022)!
Derfor er det også vanskelig å velge ut motiv for å illustrere fortellingen, men her har du et lite utvalg. Klikk på bildet for å forstørre og bla gjemmom alle. Et lite tips på veien når du besøker Roseslottet. Husk å være nysjerrig, ha god tid og tenk på det store ordet "frihet".
Videre fortelles det. Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen, krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord.
Fokuset forsterkes i beskrivelsen at de ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg.
Derfor blir forfølgelsen av de norske jødene gitt stor oppmerksomhet i bildeserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres på en utrolig måte. Det sterkeste bildet er kanskje det av 5år gamle Ellinor som blir arrestert, sendt til en leir og drept. Dette er et sterkt tema, som er godt forklart i Ellinors Hus.
Det kunstneriske språket ønsker å engasjere, utfordre og konfrontere. Kort sagt, vekke inntrykkene til live. Vi ser ikke på verden med et akademisk/analytisk blikk. Som nevnt er våre krigsseilere en viktig del av utstillingen, de har fått lite eller ingen oppmerksomhet før etter 2010. Nå kommer det både bøker, film og her får de sin egen plass i utstillingen, gjennom sterke billedlige fortellinger.
Den pedagogiske ideen er å levendegjøre historien gjennom personlig fortelling og ulike kunstneriske uttrykksformer i en spektakulær scenografi – alt på grensen til Oslos dype skoger. Wow!
Jeg har lyst til å forsterke et av områdene i utstillingen. Under min prosess med å beskrive denne utstillingen, bestemte jeg meg for å leve helt ut det Vebjørn Sand skrev om Mozart prosessen sin! Han sier:
"Da jeg malte de første bildene i denne serien, lyttet jeg til Mozart. Det slo meg at maleriene ble bedre og friere og med en annen rytme. Jeg fortsatte derfor å lytte til Mozarts musikk når jeg malte i tiden oktober 2020 og juni 2021!"
Du kan videre lese at Martin Romberg, som er Roseslottets musikalske leder forteller at Mozarts musikk kommer fra opplysningstiden. Dette er samtidig mens den franske menneskerettighets-erklæringen og den amerikanske uavhengighetserklæringen ble skrevet.
Som igjen var inspirasjon for Eidsvildsmennene når de skrev vår Grunnlov i 1814!
Selv åpnet jeg Spotify og søkte opp Mozart, noe jeg vil anbefale at du også gjør når du leser denne fortellingen! Start gjerne med, Piano Conserto 21 in C Major, som du finne på "Mozarts best of".
Tilbake til start. Når du starter vandringen i Roseporten blir du møtt med 46 portretter av tidsvitner. Det er blant annet noen av de siste gjenlevende motstandsfolkene fra okkupasjonen: Jakob Strandheim, som er siste gjenlevende fra Shetlandsgjengen og motstandskvinnen Lillian Gabrielsen fra Rjukan. Ranveig Forsberg er med som tidsvitne fra Narvik.
Vi møter blant andre Petra Olsen, den siste gjenlevende lotten fra motstandskampen på Sørøya. Videre finner vi et portrett av Eystein Røset, den siste gjenlevende som kjempet i kampen om Narvik. Du finner også portretter av gjenlevende «huleboere» fra tvangsevakueringen av Finnmark, og andre viktige motstandskjempere.
Noe av det siste man leser på vei ut av Roseslottet er et sitat skrevet av den tyske rettshistorikeren Otto Gritschneder; "Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur."
Prosjektet er spekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder.
Det kommer en oppdatering om Leif Justers bidrag.
Siden T-banen / Holmenkollbanen stopper 30 meter fra inngangen er veldig enkelt å komme seg hit opp. Så la gjerne bilen stå, slik som Kong Olav V gjorde da han skulle opp hit for å gå på ski.
Som sagt oppdateres videre og med nye bilder når snøen kommer.
Anbefales!
Her er noen flere vinterbilder. Artikkelenn vil bli oppdatert løpende slik at bildene får sine beskrivelser. I tillegg skal jeg presentere Eimund Sand og hans bidrag bedre.
De fem gull-konstruksjoner i installasjonen skal symbolisere de fem krigsårene, mens en 26 meter høy søyle skal hedre krigsseilerne og marinen. Dette er blant de installasjonene som Eimund Sand har produsert,
Takk for følge og god tur.
Se "Last jøde"r på NRK-TV
Les også boken "Elven" av Roald Røstad. Jeg hørte lydboken.
Tileggsinformasjon
(Noen avsnitt er skjult, så for å lese de må du klikke på > tegnet!)
Klikk på > og les om bakrunn på hvordan jeg fikk ideen til denne artikkelserien.
Ofte er det slik at det er de nære tingene man tar for gitt og heller reiser verden rundt for å oppdage noe nytt. Vi besøker utstillinger, museer, parker, utsiktspunkt og «must see» osv. I tillegg skal man jo alltid spise og hygge seg, men alt dette kan vi jo også gjøre mere av i Oslo. Det er jo bare å velge en eller to dager i året til sin - Reise i Oslo dag!
Jeg vil forsøke å gi deg som er litt mer interessert i Oslos historie noe å lese, ja du skal også få din del, slik at du slipper å lete rundt altfor mye. Jeg vil hente mine innspill fra forskjellige kilder og det er faktisk litt spennede. Jeg selv har bodd i Oslo siden 1950 og jeg har noen historier å fortelle selv også.
En høst dag i oktober 2022. Beslutningen tok jeg når jeg var ute og gikk en tur med Obelix, min hund, rett ovenfor der jeg bor. Så når jeg stod der, ved Holmenkollen Park Hotell og så utover denne utrolig flotte byen vår, ja da sa jeg til meg selv! Du fortjener langt større oppmerksomhet enn det jeg og mange med meg har gitt deg til nå!
Hvorfor Roseslottet og hvem var Den Hvite Rose
Den Hvite Rose I 1942 skrev en gruppe studenter fra universitetet i München seks lengre pamfletter som de spredte i Tyskland og Østerrike. De malte slagord som «Frihet» og «Ned med Hitler» på murvegger i München i håp om å rykke sine medborgere ut av en tilstand av frykt eller likegyldighet ved å minne dem om deres moralske ansvar overfor menneskeheten. Gruppen ble kjent som «Den Hvite Rose». De var en ikke-voldelig motstandsgruppe, som i stedet for våpen, kjempet med ord mot nazi-regimet. Sentrale i gruppen var professor Kurt Huber, samt seks av hans studenter; søsknene Hans og Sophie Scholl, Alexander Schmorell, Christoph Probst, Willi Graf og Traute Lafrenz. I februar 1943 ble Hans og Sophie Scholl, samt Christoph Probst, arrestert for å ha spredt antikrigspamfletter og malt slagord på veggene. De ble dømt til døden for høyforræderi og henrettet ved giljotinering kun tre timer etter at dommen falt. Nazistene anså dem for en så stor trussel mot regimet, at de ble henrettet umiddelbart.
I en rettssak to måneder senere, ble også Kurt Huber, Alexander Schmorell og Willi Graf dømt til døden. Traute Lafrenz unnslapp dødsstraff ved at hun klarte å overliste nazistene. Hun ble dømt til ett års fengsel i den samme rettssaken. I forbindelse med den siste rettssaken, ble medlemmene av «Den Hvite Rose» omtalt som en av regimets farligste fiender. Deres aktiviteter ble kalt «det alvorligste angrep på Riket siden krigens utbrudd.» Nazistene ønsket å skape et samfunn som både var rasemessig og ideologisk ensrettet, der mennesket var til for Staten og Føreren. Det hadde ikke verdi i seg selv, men kun som en del av et «arisk kollektiv». Medlemmene av «Den Hvite Rose» viste oss hva mennesker kan oppnå når man tenker og handler som et individ med et moralsk ansvar og ikke gjemmer seg bak en flokk av lydige følgere. De oppfordret hver enkelt til å ta ansvar for de humanistiske verdiene – og dermed ta avstand fra enhver totalitær ideologi. Derfor ble de en farlig trussel for nazistene. I dag er Traute Lafrenz (103) det eneste gjenlevende medlemmet av «Den Hvite Rose». Du finner hennes portrett i Utstillingen
For å komme opp til Roseslottet trenger du enten bil eller trikk og derfor er denne delen av historien viktig. Om du ikke bare bruker beina og ikke er interessert i historie! Klikke på > for og åpne og lukke historie avsnittet!
Byggingen av vei opp mot Holmenkollen, 371 meter over havet, startet rundt 1886 og formålet var å bygge opp et utfartssted for byens befolkning. Tenke seg, allerede så tidlig, dette var nytt for meg og at Holmenkollbanen åpnet i 1898. Først fra Majorstua til Besserud, og senere i 1915 opp til Holmenkollen, var også nytt for meg. Før de kunne gjennomføre denne planen, måtte de kjøpe Frognerseterskogen av Aker kommune, (Asker ligger noen mil Syd-vest for Oslo) Tenk at byens beslutningstakere i Kristiania kommune allerede i 1889 var så fremtidsrettet, wow! I tillegg forlenget Holmenkollveien til helt opp til Frognerseteren. Det første utelyset ble tent i tårnet på Trefoldighetskirke rundt 1890! Strømmen til de tusen hjem i Kristiania kom i 1892.
Oppdateres løpende - Husk å registrere deg for å følge oppdateringene. gå til toppen
Kommer:
- Tryvann, Frogenerseteren, Midstubakken og Holmenkollen Kapell.
- Roseslottet - her er du nå.
- Holmenkollen, Historiske Holmenkollen Park Hotell og Holmenkollen Restaurant.
- Frognerparken og Vigelandsparken
- Vigelandsmuseet
· Det Kongelige Norske Slott
· Oslo Rådhus
· Nasjonalmuseet
· Aker Brygge
· Akershus Festning
· Operaen
· Deichmanske Bibliotek
· Munck Museet
· Ekeberg Skulpturpark
· Fredete hus og områder i Oslo
- Fram, Kontiki, Vikingeskip
og ca 50 andre steder å se, oppleve, smake og nyte, lytte til her i Oslo!
Alle bilder har (c) om du ønsker å benytte noen, ta kontakt så finner vi ut av det!